|
Layat
si 60 γer 66
«ijab-d
Musa i lqum-is aman nenna-as iwwet s uεukkaz-ik deg we ru
 a dqen-d
deg-s tnac n laεwan er
yal yiwen yufa-d anda ara yessew ččet teswem si lxi
n  ebbiččet
teswem si lxi
n ebbi Ur
ttilit di lqaεa d yirehiyen
imi
s-tennam i Musa ur n-sebbe
ara γef yiwet tuccit
ini-as i
ebbi-inek
ad aγ-d-issufeγ ayen imeqqin di lqaεa, zarriεa-s, ticcer-is, leεdes-is d
lebel-is
yenna ad
tbedlem ayen n diri s wayen yelhan Adret γer Maer
atan din wayen i d-tesutrem
yeγli-d
fell-asen ddel d wesmisken
qqimen i zεaf
ebbi imi ur
ttamnen ara s layat-is yerna neqqen lanbiya mebla creε megren-d ayen s
wayes ttaw en
A wid yumnen d wid yuγalen d udayen d nara
d wid ituben, wid yumnen s
ebbi d wass
taggara i xeddem di lεali nib-nsen
γur sidi ebbi
ulac tugdi (lxuf) fell-asen ur ttilin d ime zan
i wid yemmalen (uγalen) d udayen d
Nnaaa
d
aibin
i win ifelsen s
ebbi d wass n
taggara u yexddem di lεali
laje-nsen
γer ebbi ulac
fell-asen tugdi ur ttilin d yimezan
imir nerfed lmitaq-nwen nessuli s nnigwen
ur
fet ayeni
awen-d-newwi s tezmart ahat ad tfelsem imir tuγalem γer deffir, lukan maci
d tamella n sidi ebbi
telli tellam seg wid ixesen
yak tezam
seg-wen anwa yerran ticcett di sad Dγa nenna-asen ilit d iberkkan imedεufen
imir nerra-tt d tamarrut (d tarrutin, d asissef)
i wayen yellan ger ifassen-nsen d wayen yellan deffir-nsen d amedya i wid
yumnen»
«ijab-d
Musa i lqum-is aman nenna-as iwwet s uεukkaz-ik deg weru»
yesmekta-d sidi  ebbi
ayen ixzdmen imezwura n wudayen, asmi nmehrin (ε an)
sidi ebbi mi
as-nnan i sidna Musa « u
kečč d ebbi-inek
tenneγem...»
[Al-Maida 24] imir ifegger-iten sidi ebbi
yeğğa-ten εe qen
di sse ra azal
n ebεin n sna.
Asmi
eqen
i fad di era
nnan-as i Musa suter si
ebbi-inek ad aγ-d-yefk
aman, dγayum-it
sidi ebbi ad
d-yewwet s uεukkaz-is deg u ru
akken ad d-tbin tazmart-ines u nesεi tamtilt, ahat ad amnen wudayen mi ara
walin s wallen-nsen i ixeddem sidi
ebbi.
«adqen-d
deg-s tnac n laεwaner
yal yiwen yufa-d anda ara yessew»
 ar eqen-d
laεwaner seg uu,
iwakken ur yettili imenγi d umezwer
γef laεwaner-nni,
yefka-ten-id
ebbi
swaswa am yiεeggalen, yal taddart ad tt-ssew di lεiner-is.
«ččet
teswem si lxi
n ebbi»
yesmekta-d sidi ebbi
lxi-is, iγut-iten-id
s lmen (d aman ttemiiden
am tament), yerna-asen-id ifrax
i wumi qqaen
selwa mi sutren učči.
«Ur
ttilit di lqaεa d yirehiyen»
yeneddu ebbi
udayen ur sexsaren ara, nutni yettwasnen si zman s yir lmella d trebga.
«imi
s-tennam i Musa ur n-sebbe
ara γef yiwet tuccit»
yesmekta-d sidi
ebbi udayen γef
ur-nsen
imi ur t-emiden
ara γef lxi-is,
am akken ur qaden
ara sidna Musa slam
ebbi fall-as asmi
i as-nnan: "A Musa" mači "A yimceggaε
ebbi" "A Nnbi", u
deg waya d astehzi, d tuksa n leqde
i sidna Musa slam
ebbi fell-as,
arnu ur llezen ara ur steqnan ara s yiwet n tuccit,
emεen aas
mi as-nnan:
«ini-as i
ebbi-inek
ad aγ-d-issufeγ ayen imeqqin di lqaεa, zarriεa-s, ticcer-is, leεdes-is d
lebel-is »
d ayagi d tizi n tufγa n yibardan.
«yenna ad
tbedlem ayen n diri s wayen yelhan»
yender-ten sidna Musa slam
ebbi fell-as imi
i ten-id-iγat
ebbi s lxi
yif ayen sutren imi ur steqnan ara s umud i asen-yekteb ebbi.
«Adret
γer Maer
atan din wayen i d-tesutrem»
yenna-asen sidna Musa ar
uen
γer yal tamurt ad afen ayen sutren, maca ur ttafen ara liser d lγit n
ebbi
imi s lqudra-s kan d-ttilin, iγat-iten-id yis-smebla ma εetben iqi.
«yeγli-d
fell-asen ddel d wesmisken» wen
γer lqaεa am imeγban, imi yenfaten-id sidi ebbi
di tmella-s.
«qqimen
i zεaf ebbi
imi ur ttamnen ara s layat-is yerna neqqen lanbiya mebla creε megren-d
ayen s wayes ttawen»
uklal-n abexxe
n sidi ebbi imi
ur uminen ara s wawal-is, ttarran iman-nsen di leεli zdat u xelaq, neqqen
usul d Lanbiya s
u,
hebjen di lerma
mebla lqid.
«A
wid yumnen d wid yuγalen d udayen d nara
d wid ituben, wid yumnen s
ebbi d wass
taggara i xeddem di lεali nib-nsen
γur sidi ebbi
ulac tugdi (lxuf) fell-asen ur ttilin d imezan»
yegr-d sidi
ebbi tiγri i
ccitla n lmumnin mea.
«i
wid yemmalen (uγalen) d udayen»
nutni d udayen dda-n γer "Huda"
mmi-s amenzu n sidna Yaεqub slam n ebbi
fall-as, amakken qqaen
«ncetel γur-k..»
[Al-Aεraf
156],
nctel anamek-is nukal, neqqen
u nuk-ak (ncud
γur-k).
«d
Nnaaa»
d wid iefen
lmasi slam ebbi
fell-as.
«d
aibin»
yella deg-s umgarad imi qqaren-d d wid iεebden itran, qqaren-d diγ d wid
iεebdenlmalayek nnan-d d wid iefen
ccetla n sidna Brahim slam ebbi
fell-as.
Awal " abiyin"
ssawalen yis i win ara yefγen si ddin n lejdud, qqaren-t i wid i d-ikecmen
γer ddin n ucbi
Muammed mgal
aεbad n yezra d yicarfan.
«i
win ifelsen s ebbi
d wass n taggara u yexddem di lεali»
ayen i te-yezdin ger-sen d
tewid: yebda s
ttuqa n sidi ebbi,
yekfa s taflest s wass n laxert, d laεmal zeddigen d inagen γef
taflest-nsen.
«laje-nsen
γer ebbi ulac
fell-asen tugdi ur ttilin d yimezan»
yenna-d sidi ebbi
belli ulac lxuf fell-asen di ddunit wala di laxet,
ur eznen
ma yella ğğan kra di ddin n sidi ebbi
yergem-asen
sidi ebbi
laje amuqan.
«imir
nerfed lmitaq-nwen nessuli s nnigwen
ur
fet ayeni
awen-d-newwi s tezmart tbedrem-d ayen
yellan deg-s ahat ad tfelsem»
yemekta-tzn-id sidi ebbi
s lmitaq amuqran i yellan d lεahed i ttuqa, fken-as awal i sidi ebbi
ad amnen yis-s, yesmekta-ten-id s lquda-s
(lmuεğiza-s) akken ad d-mekktin, yessuli nnig-sen adrar n ccedda almi
id-yettarra tili, imir yumer-iten ad amnen s Turat s urudem lεali, am
akken yumer Nnbi Yeya
slam n ebbi
fell-as «A Yaya
 ef adlis (aktab)
s tezmert»
[Mariam 12],
yumer-iten-id ad d-alsen (ad εiwden) ayen yellan di tektabt n tunsibin (ti
kenutin) d inumak ahat ad amnen.
«imir
tuγalem γer deffir, lukan maci d tamella n sidi ebbi
telli tellam seg wid ixesen»
xas wkkren wudayen lxir n ebbi,
uγalen deg awalen-nsen, iqubl-iten s tmella d tazεimt.
«yak
tezam
seg-wen anwa yerran ticcett di sad»
yesmekta-ten-id sidi ebbi
s wayen xedmen imezwura-nsen, at ssebt llan ttidiren s unegmar n iselman
if
n leba,
sutren di sidi ebbi
ad asen-yerr ass n ssebt d ass n lεibada, dγa sxedmen tiaci
d sidi ebbi,
ttaddin ccebka (aaa)
deg wass n lğemεa, sefqaden-as led,
am akken ur arin
lεahed d sidi ebbi.
«Dγa
nenna-asen ilit d iberkkan imedεufen imir nerra-tt d tamarrut (d tarrutin,
d asissef)
i wayen yellan ger ifassen-nsen d wayen yellan deffir-nsen d amedya i wid
yumnen»
yerra-ten sidi ebbi
d ibekkan imi llan d lqum ur nesli,
qqimen-d d amedya i win yettkellixen γef sidi ebbi,
akken yal yiwen ad yerr aar
γef usexser.
|
